Edgar, min bror

Edgar Aviso ble født 4. oktober 1987 i Basak, Samboan Cebu, og bosatte seg senere i Canlumacad, Santander Cebu, Filippinene. Han var det femte av seks barn i familien vår, med foreldrene Ricardo Aviso (nå avdød) og Bebiana Aviso. Familien vår livnærte seg gjennom jordbruk og fiske; foreldrene våre arbeidet på andres gårder for å tjene til livets opphold, og noen ganger dro far ut for å fiske. Det var i stor grad vår mor som bar det tyngste ansvaret for familiens overlevelse.

​

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                                               

 

Oppvekst og familieforhold

Edgar vokste opp under svært enkle kår. Familien hadde lite, og det var ofte konflikter mellom mor og far, ettersom far dessverre var en svært sjalu og kontrollerende person. Edgar var et stille og sjenert barn med få venner, men han hadde alltid et ønske om å gjøre gode ting for andre. Han viste gode holdninger og oppførsel både hjemme og på skolen.

 

​​​​​​​​​​​​​Ung voksen alder og utfordringer

Etter ungdomsskolen reiste Edgar til byen for å arbeide noen måneder, men han slet med selvtillit i jobben og valgte til slutt å vende hjem. Hjemme brukte han tiden på å delta i tradisjonelle gruppedansekonkurranser under lokale festivaler.Da Edgar ble 26 år, begynte atferden hans å endre seg. Han begynte å hoppe inn gjennom vinduer hjemme og hos naboer, forsøkte å kontrollere både familien og naboene, og krevde at alle skulle følge hans meninger og lyster. Når folk ikke hørte på ham, ble han svært sint. Han tilbrakte mye tid utendørs, ofte nær hovedveien, der han kunne stå i regn eller solskinn i ukevis. Forsøk på å gi ham beskyttelse mot været førte bare til at han ødela det han fikk.

 

Krise og tiltak

Situasjonen ble verre da Edgar begynte å danse midt i veien og nesten forårsaket en alvorlig ulykke ved å hoppe foran en motorsykkel med sidevogn. Etter denne hendelsen begynte han å forsvinne uten at familien visste hvor han var. Hans uforutsigbare oppførsel fikk ordføreren til å kontakte familien med beskjed om at Edgar måtte sperres inne i fengsel – det var ikke forsvarlig at han gikk fritt rundt. Dette ønsket ikke mor, da fengselsforholdene er dårlige, og det ville vært vanskelig å gi Edgar det han trengte der. For å unngå fengsel bygde familien, etter råd fra naboer og andre kjente, et lite uthus med gitter foran for å holde kontroll på Edgar. Familien hadde ikke økonomi til å gi ham et bedre tilbud eller plass på et hjem med bedre hjelp. Mor og far har gjort alt de kan for å ta vare på ham, men situasjonen har vært svært krevende. Edgar har fått medisiner, men nekter å ta dem.

 

Familiens situasjon

Mor begynner å bli gammel og sliten av å hjelpe Edgar med alt. Søsken har egne liv og få ressurser, økonomien i familien er stram – det lille som kommer inn går til mat og nødvendige utgifter. Jeg og min forlovede hjelper mor litt med mat, og mine brødre bidrar når de kan.

 

Tanker og håp for fremtiden

Dette er grunnen til at Edgar er i den situasjonen han er i nå. Han bor fremdeles i det lille skuret familien fikk hjelp til å bygge for mange år siden. Når som helst kan han bli sint og urolig, og det er en tung tanke å bære. Vi tenker mye på ham, men det er vanskelig å vite hva vi kan gjøre. Nå som Ola lager denne bloggen, har vi fått idéen om å opprette en liten innsamling for å hjelpe Edgar videre i livet – kanskje få ham inn på et hjem der han kan få bedre hjelp og oppfølging.

 

Det er et håp vi ber for.

 

Hilsen Evelyn Aviso / oversatt etter beste evne til Norsk